dr Ljubiša Rajić
ordinær professor (full professorship)
BIOGRAFI
Utdanning
Jeg ble født i Beograd i 1947 hvor jeg ble ferdig med grunnskolen og gymnasium. I løpet av
skoleåret 1964/1965 gikk jeg på Sund Folkehøgskole i Norge. Etter ett års studier i
elektroteknikk ved Universitetet i Beograd fikk jeg stipend for å studere norsk i Oslo. I tiden
1968-1975 studerte jeg ved Nordisk institutt ved Universitetet i Oslo. Jeg tok mellomfag og
hovedfag i norsk med oppgave Om språket i OUB MS 4o 317 (hvis teoretiske deler ble seinere
trykket i Norskrift) med karakter 2.0, men uten å få full cand. philol. eksamen. Høsten 1975
fortsatte jeg utdanning ved Universitetet i Beograd, der jeg i januar 1979 tok
magistergradseksamen i germansk språkvitenskap med oppgave Metodologiske problemer i
undersøkelsen av nordiske håndskrifter og avsluttende gjennomsnittig karakter 9,8 (10 er
høyeste karakter), som tilsvarer omtrent 1.3 til 1.4 i gammel norsk karakterskala. I løpet av
magistergradsstudier fikk jeg stipend fra Republikken Serbias forskningsfond.
Doktoravhandlingen Problemer knyttet til forklaring i den historiske lingvistikkens
epistemologi leverte jeg til bedømning i oktober 1985 og forsvarte i mai 1986.
Ansettelsesforhold
I løpet av studiene i Oslo arbeidet jeg bl. a. som lærer i norsk i to grunnskoler i Oslo, tolk for
Tingsretten i Oslo, tolk for forskjellige delegasjoner og sist som lesesalsinspektør ved Nordisk
institutt. Under vårsemesteret 1977 var jeg ansatt som universitetslektor i serbokroatisk og
tolking ved Slaviska institutionen ved Uppsala universitet, det året da denne undervisningen
ble grunnlagt, slik at jeg deltok i dens utforming. I oktober 1977 ble jeg valgt til
universitetslektor i norsk ved Det filologiske fakultetet ved Universitetet i Beograd. Det var da
undervisningen i nordistikk begynte ved Universitetet i Beograd. Jeg begynte å holde
undervisning i norsk som støttefag høsten 1977, i svensk som støttefag høsten 1981, begge
som toårige kurs med fire undervisningstimer i uka ved det nyoppretta Lektoratet i
skandinavistikk. I 1987 ble jeg valgt til dosent i norsk språk og litteratur, i 1988 til dosent i
nordiske språk, i 1989 til dosent i nordiske språk og litteraturer, i 1992 til ekstraordinær
professor i nordiske språk og litteraturer, og denne stillinga er jeg blitt gjenvalgt til i 1992,
1997, 2002 og 2007. Jeg oppfylte kravene til ordinær professorstilling i begynnelsen av 1990årene, men utlysingen av stillingen ble forhalet av politiske grunner helt fram til mai 2009, da
den ble lyst etter hardt press fra en del professorer på mitt fakultet. Peer review ble skrevet og
underskrevet av to professorer ved mitt fakultet og professor Tove Bull, tidligere rektor ved
Universitetet i Tromsø. Etter et helt år med forhaling på selve fakultetet, ble uttalelsen endelig
godkjent ved fakultetet og sendt til universitetet, der den er blitt liggende. I mellomtiden er jeg
blitt oppmuntret til å holde meget lav profil og ikke komme med kritikk av universitetet og
regjeringens politikk og vise mer nasjonalt sinne, for det skulle gagne behandlingen av
uttalelsen, noe jeg avslo og fortsatte å være like mye kritisk i offentligheten som tidligere.
I 1988 grunnla jeg Avdelingen for nordiske språk og litteraturer, senere omdøpt til
Avdelingen for skandinavistikk, med fireårig grunnutdanning og toårig videreutdanning i
nordisk filologi, samt rett til å utnevne veiledere og opponenter for doktorgradskandidater.
Den første generasjonen studenter begynte ved den nye avdelinga i skoleåret 1988-1989, de
første studentene ble uteksaminert i 1992, de første magistergradsavhandlingene ble forsvart i
2004, og de første temaene for doktorgradsavhandlinger ble godkjent samme år og jeg ble i
alle tilfellene utnevnt til veileder.
2
Svenska institutet erklærte vår avdeling for årets avdeling i verden i 2004 blant omkring
250 institusjoner med svenskundervisning.
I mars 1999 ble jeg valgt som medlem av Det norske Videnskaps-Akademi.
Undervisningsvirksomhet ved Det filologiske fakultetet
Ved avdelingen har jeg holdt eller holder undervisning i nordisk språkvitenskap, nordisk
litteraturhistorie, nordisk kulturhistorie. I tiden 1991-93 holdt jeg også undervisning i praktisk
norsk, i tiden 1991-1996 praktisk svensk, i tiden 1996-2001 også i praktisk dansk, fordi vi
ikke hadde sendelektorer fra nordiske land og fordi våre egne lektorer sa opp og utvandret.
Ved Senteret for etterutdanning ved vårt fakultet har jeg holdt undervisning i
språkmetodikk og flere andre kurs i nordisk filologi, og under to år delte jeg med en kollega
undervisningen i sammenliknende germansk språkvitenskap. På doktorgradsstudier underviser
jeg i semantikk og praktisk litteraturvitenskapelig arbeid. Samtlige av mine ni lokalt ansatte
nåværende medarbeidere er mine tidligere studenter, og jeg har sørget for å få opptil flere
studieopphold i respektive nordiske land (fra noen dager til ett år), to av mine tidligere
studenter har tatt og tre holder på med å ta mastergrad i Norge, mens en tar doktorgrad. Jeg
har sørget for at vårt fakultet har inngått samarbeidsavtaler med Høgskolen i Vestfold,
Høgskolen i Ålesund, Universitetet i Agder og Universitetet i Århus, samt avtale om
studentutveksling med Universitetet i København.
Sidne jeg grunnla Avdelingen for skandinavistikk i 1977 ledet jeg alene biblioteket fram til
2000 inklusive alle bokanskaffelser. I øyeblikket har vi omkring 18 000 bøker og
tidsskrifthefter, hvorav bare omkring 150 er kjøpt inn av fakultetet, resten er gaver som jeg
har skaffet fra forskjellige kanter. Vi har også et fonotek med flere hundre filmer, radiospill,
dialektinnspillinger og annet lydmateriale, alt skaffet gjennom sponsorer. Takket være
sponsorer har jeg skaffet 5 datamaskiner for mine medarbeidere for arbeid på vårt felles
arbeidsrom, 4 desktop datamaskiner for deres arbeid hjemme, 6 bærbare datamaskiner for
deres arbeid hjemme, 5 skrivere for deres arbeid hjemme og på fakultetet, ytterligere 6
netbooks, 4 datamaskiner og 1 skriver for studentenes lesesal, 3 projektorer for bruk i
undervisningen, flere kopieringsmaskiner for bruk i undervisningen (de gamle ble erstattet
med nye, men alltid med bare en), og 1 kopieringsmaskin for studentene.
Under første halvparten av 1990-tallet ledet jeg et åpent seminar for studenter med besøk
av mange foredragsholdere fra forskjellige fagområder, deretter ledet jeg studentens
oversettingsprosjekt, der de oversatte og jeg redigerte deres oversettelse og gav ut på
forskjellige forlag nesten 30 bøker, mest norske.
I øyeblikket har vi nesten 200 studenter på den fireårige grunnutdanningen og nesten 200
på valgfag som varer fra et til fire semestre. Jeg har ledet fem kandidater fram til magistergrad
og tre fram til mastergrad, og i øyeblikket er jeg veileder for fire kandidater som skriver
doktoravhandling etter den gamle ordningen og fire kandidater som skriver etter den nye
ordningen med doktorstudier, samt syv som holder på med mastergrad. I løpet av de siste fire
årene har jeg også ledet fakultetets Senter for etterutdanning.
Undervisning og annen faglig virksomhet utenfor Det filologske fakultetet
I tiden oktober 2001-oktober 2004 var hadde jeg stilling som professor II ved Høgskolen i
Oslo i emnet Språkvitenskap og interkulturell kommunikasjon, men jg underviste i flere
emner, bl. a. krise- og krigsjournalistikk, norsk språk og stilistikk for journalister,
journalistetikk på Balkan, interkulturell litteraturanalyse, lærerutdanning i multikulturelle
miljøer, estetikk i totalitære regimer… I skoleåret 2005-2006 holdt jeg forelesninger i urban
dialektologi ved Universitetet i Novi Sad. I tiden 2005-2008 har jeg holdt foredrag om
utviklingen i Serbia ved Genève Center for Security Policy. I mars 2005 deltok jeg som
ekstern rådgiver i debatten om Balkan-studier ved Universitetet i Göteborg.
3
Jeg har holdt foredrag ved instituttene for nordiske, slaviske, litteraturvitenskapelige,
språkvitenskapelige, østeuropeiske og samfunnsvitenskapelige studier ved universitetene i
København, Roskilde, Oslo, Trondheim, Tromsø, Uppsala, Lund og Göteborg, ved et titall
norske høgskoler, universitetene i Zagreb og Ljubljana, flere oversetterseminarer organisert av
Svenska institutet, har organisert et seminar fors oversetter fra og til svensk i Beograd og et
ved Folkhögskolan i Fristad, Nasjonalbiblioteket i Bodø, ved alle utdanningsinstitusjoner som
drives av det norske forsvaret, for den nordiske bataljonen i Kosovo, på feltprostens seminar i
Oslo, ved forskjellige norske gymnasier og ungdomsorganisasjoner, Reportere uten grenser i
Stockholm, har deltatt på flere seminarer om Balkan organisert i Norge og Sverige,
Litteraturfestivalen i Stavanger, Ivar Aasen-dagene i Volda…
I nærmere 15 år har jeg undervist i emnet Forretningskultur ved Belgrade Open School,
under flere år underviste jeg i Akademic Writing Skills ved Senteret for kvinnestudier i
Beograd, jeg var også medlem av programnemnden ved Alternativt akademisk utdanningsnett
i Beograd i slutten av 1990-tallet, der vi engasjerte lærere som var blitt sparket fra
Universitetet i Beograd etter den restriktive Universitetsloven fra 1998..
Fra og med høsten 1995 til og med høsten 2001 ledet jeg Universitetets debattforum
(Uniforum), som samlet lærere fra Universitetet i Beograd, startet der prosjektet
”Modernisering av universitetsutdanninga i Serbia”, men arbeidet ble avbrutt sommeren 1998,
da vi fikk den ekstremt restriktive universitetsloven, og flere av potensielle medarbeidere fikk
sparken eller trakk seg. I ni år har jeg vært medlem av styret for Belgrade Open School.
I løpet av 2001 var jeg medlem av nemnden som skrev forslaget til den nye
universitetsloven, i tiden desember 2001 – desember 2004 var jeg medlem av
Akkrediteringsnemnden i Serbia, hvor jeg behandlet 14 søknader om akkreditering og deltok i
avgjørelsen som omfattet nesten 80 søknader, før jeg ble avsatt av den nye regjeringa. Våren
2005 var jeg på et to måneders langt studieopphold ved NOKUT med stipend far NFR.
I 2006 var jeg med som sakkyndig for akkreditering av Høgskolen i Agder som universitet.
Høsten 2006 ble jeg utnevnt til medlem i Arbeidsgruppen for utarbeidelse av strategi for
utvikling av humaniora i Serbia. Høsten 2009 ble jeg utnevnt av den serbiske regjeringen til
medlem av Arbeidsgruppe for altomfattende reform av regelverket, men innleverte
avskjedssøknad fordi jeg var uenig i måten regelverket som regulerer universitetet ble
behandlet.
Jeg har vært formann i to mandater for juryen som tildeler Neven-prisen og i et år for
Politikin zabavnik-prisen, begge for beste barne- og ungdomsbok utgitt i Serbia. Siden 2008
har jeg vært medlem av juryen Klub 27, utnevnt av styret for Erste bank, som tildeler pris for
beste resultater i humaniora, samfunnsvitenskapene og naturvitenskapene for elever og
studenter i Serbia. Under flere år har jeg vært medlem av redaksjonene for tidsskriftene
Scientia Yugoslavica (metavitenskapelig tidsskrift), Mostovi (tidskriftet til Skjønnlitterære
oversetternes forening) og Prevodilac (tidsskriftet til Faglitterære oversetternes forening).
Jeg har vært medlem i flere utenlandske faglige organisasjoner (Societas Linguistica
Europea, European Association for International Education, Nordic Association of Linguists)
samt Skjønnlitterære oversetternes forening i Serbia og Faglitterære oversetternes forening i
Serbia.
Forskning
Jeg har min ikke-publiserte hovedfagsoppgave, har publisert seks fagbøker og nesten 200
artikler innenfor nordistikk, allmenn språkvitenskap, litteraturvitenskap, interkulturell
kommunikasjon, sosiologi, statsvitenskap, utdanningsvitenskap (særlig universitetsutdanning)
og oversettingsvitenskap og har laget omkring 40 tekstsamlinger for våre studenter. Jeg var
den første i Serbia som skrev om språk og kjønn, fremmedarbeiderspråk, feministisk
litteraturforskning og mange nordiske emner.
4
Utmerkelser
Jeg er blitt dekorert med den finske ordenen Riddare av den vita rosan, den svenske
Riddare av den Kungliga Nordstjärneorden av första klass, de norske Sant Olafs medaljen og
Ridder første klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av de norskserbiske forbindelser, særlig innen språk, litteratur og kultur. Dessuten har jeg fått de norske
prisene Akademikaprisen og Fritt Ords honnør samt den svenske Sveriges Författarfonds
pris, alle tre for fortjenester for spredning av kunnskaper om norsk, henholdsvis svensk spårk,
litteratur og kultur i utlandet, den serbiske NGO’s Lex sin utmerkelse Kallets helt.
Deltakelse i ulike fakultets- og universitetsorganer
Jeg har vært medlem av omkring 20 forskjellige administrative og faglige nemnder på vårt
fakultet, bl.a. medlem av Planleggingsnemnden, formann for Biblioteks- og
publikasjonsnemnden, i to mandater medlem av fakultetsstyret (annen gang
regjeringsoppnevnt), to ganger visebestyrer for Germanistisk institutt, i øyeblikket er jeg styrer
for fakultetets Senter for magister- og doktorgradsutdanning. Jeg har vært regjeringsoppnevnt
medlem av styret for Universitetet i Beograd og styret for Studentbyens Kulturhus, men er
blitt avsatt av regjeringen som tiltrådte i 2004, samt styret for Fakultetet for lærerutdanning
ved Universitetet i Beograd, men trakk meg i protest mot at utdanningsdepartementet ikke
ville initiere etterforskning av finansielle uetterretteligheter ved dette fakultetet.
I ett år var jeg formann for arbeidsgruppen for utredning av magister- og
doktorgradsstudier ved Universitetet i Beograd, men ble avsatt i juni 1992, og i to år medlem
av styret for universitetets datasentral, men ble ikke mer informert om dets møter fra og med
samme måned.
Virke som oversetter og translatør
Jeg har oversatt flere titalls bøker fra nordiske språk og noen til dem, mest fra og til norsk,
samt redigert nesten 30 bøker oversatt av studenter. Dessuten er jeg statsautorisert translatør
for dansk, norsk og svensk og har oversatt flere titusen sider tekst, har erfaring fra nesten
3 000 timer konsekutiv tolkning og omkring 80 timer simultan tolkning. Under noen år var jeg
sensor ved translatøreksamen ved NHH i Bergen og ved Kammarkollegiet i Sverige.
Annen virksomhet
Jeg har publisert omkring 1 000 sider avisartikler i Serbia og nordiske medier, mest norske,
samt Dagbok fra Beograd. Jeg har deltatt på mange konferanser om krisen og krigen i det
tidligere Jugoslavia, avholdt både i Serbia og i Norden. Jeg er en av grunnleggerne av NGO-er
Utdanningsforum og Universitetslærer- og forskerforbundet i Serbia. Jeg har vært medlem av
styret for Fund for an Open Society og ledet dets nemnder for støtte for publisering og for
støtte for universitetsutdanning. Dessuten har jeg vært medlem i styret for organisasjonen
Barnas venner i Serbia og aktiv i en del andre NGO-er. Dessuten har jeg vært en av
grunnleggerne av Foreningen for jugoslavisk demokratisk initiativ (den første opposisjonelle
foreningen i det tidligere Jugoslavia) og i tiden oktober 1990-juni 1994 sjefredaktør for dens
toukentlige tidsskriftet Republika. I 1992 var jeg en av grunnleggerne av partiet Sivilalliansen,
men siden 1995 har jeg ikke vært partipolitisk aktiv. Derimot er jeg meget aktiv som offentlig
debattør.
BIBLIOGRAFI
Bibliografien omfatter ikke nesten 1000 avisartikler og omkring 150 intervjuer i serbiske
og nordiske medier, omkring 20 bidrag i tekstsamlinger av mer populær karakter, omkring 80
foredrag ved jugoslaviske og serbiske universiteter og folkeuniversiteter og omkring 60
foredrag ved nordiske høyskoler og universiteter om temaer innenfor nordistikk, allmenn
5
språkvitenskap,
allmenn
litteraturvitenskap,
kommunikasjon, sosiologi og statsvitenskap.
høyskoleutdanning,
interkulturell
I Språkvitenskap
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
Om trær, skog og språkforskning. I: Ventil 3,1974:27-31.
Språkendringer. I: Ventil 5,1974:11-21.
Om språket i OUB Ms 4o 317. Oslo, 1975. (O jeziku u rukopisu OUB Ms 4o 317).
Ikkepublisert hovedfagsoppgave, 176 sider. Kapitlene 4, 5 i 6 trykt som
„Grunnlagsproblemer i historisk språkforskning I-II“. I: Norskrift 8,1976:15-70 og
9,1976:1-70.
Lingvistika, ideologija i politika. I: Ideje 1,1977:105-120. (Lingvistikk, ideologi og
politikk)
Princip fonemskog pisma Monaha Hrabra i Prvog gramatičara sa Islanda – slovenskogermanska paralela. I: Naučni sastanak slavista u Vukove dane 1978. Referati i
saopštenja 8/1. Beograd: MSC 1982:37-41. (Prinsipper for fonemisk skrift hos Monah
Hrabr og Første grammatisk avhandling fra Island – en slavisk-germansk parallell)
Metodološki problemi proučavanja nordijskih rukopisa. Beograd 1978. (Ikke publisert
magistergrafdsavhandling, Forkortet versjon trykt som „Håndskrifter som kilde for
språkhistorie (med nordisk materiale)“. I: Zbornik radova Instituta za strane jezike i
književnosti 6, 1984:1-27.
Sociolingvistički aspekti dvojezičnosti Jugoslovena na radu u Švedskoj i Norveškoj. I:
Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 2,1978:29-44.
(Sosiolingvistiske aspekter ved tospråklige jugoslaver ansatt i Norge og Sverige)
Uz Fishmanovu „Sociologiju jezika”. I: Gledišta 5-6,1978:173-178. (Anmeldelse av
Joshua Fishmans Sociology of Lanuage)
Imena iz norveškog i danskog. I: Radovi VI,1979:275-291. (Skriving av danske og
norske navn)
Milorad Radovanović: Sociolingvistika. I: Kultura 47,1980:201-205. (Anmeldelse av en
innføring i sosiolingvistikk)
Gammelnorsk vokalharmoni i språktypologisk belysning. I: Even Hovdhaugen (ed). The
Nordic Languages and Modern Linguistics. Oslo: Universitetsforlaget 1980:315-322.
Harmonija vokala u staronorveškom jeziku u tipološkom svetlu. I: Anali Filološkog
fakulteta 14,1982:189-202. (Serbisk versjon av nummer 11.)
Gramatička teorija. I: Politika 26.01.80. (Kort anmeldelse av en innføring i grammatikk)
Jezik i identitet – položaj korisnika dijalekta u procesu standardizacije govora. I:
Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 4-5,1980:373-376. Det
samme: Položaj korisnika dijalekta u procesu standardizacije jezika. I: Književnost i
jezik 3-4,1981:243-248. (Språk og identitet – dialektbrukernes status under
språkstandardiserignen)
Jezička politika i planiranje jezika. I: Aktuelna pitanja naše jezičke kulture. Beograd,
Prosvetni pregled 1983:113-117. Isto I: Književna reč 181,1982. (Språkpoliitkk og
språkplanering)
Problemi filogeneze jezika. I: Prevodilac 1,1981:5-13. (Språkets filogenese)
Varijante srpskohrvatskog standardnog jezika i desna strana dvojezičnih rečnika. I:
Godišnjak Saveza društava za primenjenu lingvistiku Jugoslavije 6,1982:125-129. (Det
serbokroatiske språkets varianter og og ordbøkenes høyre side)
Jezik i pol. I: Kultura 57-58,1982:79-95. (Språk og kjønn)
Neuhvatljivi jezik. Razmišljanja povodom „Filozofije jezika” Nenada Miščevića. I:
Kultura 59,1982:79-95. (Språket som ikke kan gripes. Tanker omkring „Språkfilosofi“
av Nenad Miščević)
6
20.
21.
22.
23.
24.
25.
26.
27.
28.
29.
30.
31.
32.
33.
34.
35.
36.
37.
38.
39.
40.
41.
42.
Vesna Berić: Osnovi istorijske gramatike njemačkog jezika. I: Strani jezici 12,1982:126-129. (Anmeldelse av Innføring i tysk historisk grammatikk)
Kako izbeći monolog. I: Književne novine 647,1982. (Hvordan unngå monolog.
Anmeldelse av konferansen „Vår språkkulturs aktuelle spørsmål“)
Jezik u društvenoj komunikaciji – praksa i problemi. I: Prevodilac 1,1983:52-54.
(Anmeldelse av konferansen „Spårk i samfunnskommunikasjonen – praksis og
problemer“)
Marksizam i lingvistika. I: Marksistička misao 3,1983:113-137. (Marxisme og
lingvistikk)
Teorijske osnove planiranja jezika. I: Jezik u savremenoj komunikaciji. Beograd: Centar
za marksizam Univerziteta u Beogradu 1983:174-194. (Språkplanleggingens teoretiske
grunnlag)
Pavica Mrazović: Die Stellung der Satzelemente im Deutschen und im
Serbokroatischen. I: Zbornik radova Instituta za strane jezike i književnosti 5,1983:455459. (Anmeldelse)
Forandring og forklaring. I: K. Ringgaard, V. Sørensen (eds). The Nordic Languages
and Modern Linguistics 5. Århus 1984:349-353.
Jezici i nacije u Skandinaviji. I: Sveske Instituta za proučavanje nacionalnih odnosa 56,1984:113-120. Diskusija u broju 9,1985:157-158. (Språk og nasjon i Norden)
Åke Viberg, Kerstin Ballardini, Sune Stjärnlöf: Švedska gramatika. Prevod i adaptacija
Ljubiša Rajić. Stockholm: Natur och Kultur 1985. (158 s.) (Oversettelse og
tilretteleggelse av Svensk grammatikk)
Svensk-serbokroatiskt lexikon. Stockholm: Skolövestyrelsen 1985. (Redaksjon av
omkring 17.000 ord.)
Problemi objašnjenja u epistemologiji istorijske lingvistike. Beograd 1985. (Ikkepublisert doktoravhandling „Forklaringsproblemer i den historiske språkvitenskapens
epistemologi“. 353 s.)
Jezička ravnopravnost i opštenje u Jugoslaviji. I: Marksistička misao 5-6/1987:126-145.
XVII međunarodni sastanak slavista. I: Prevodilac 3,1987:50-52. (Prikaz skupa)
Vuk je mrtav, a ni mi nismo dobro. I: Kultura 78-79/1987: 156-169.
Janez Orešnik: Studies in the Phonology and Morphology of Modern Icelandic: A
Selection of Essays. I: Zbornik Matice srpske za filologiju i lingvistiku
XXX/2,1987:162-164. (Anmeldelse)
Problem objašnjenja u epistemologiji istorijske lingvistike. I: SOL 3,1987:9-35.
(„Forklaringsproblemer i den historiske språkvitenskapens epistemologi“ - utvalg)
Vuk i budućnost. I: Naučni sastanak slavista u Vukove dane XVIII/2. Beograd: MSC,
1987:321–327. (Vuk Karadzic og framtida)
Jezici i nacije u Skandinaviji. I: Jezici i politike. Zagreb: Centar CK SKH za idejnoteorijski rad/Komunist, 1988:287-306. (Språk og nasjoner i Skandinavia. Betydelig
utvidet versjon av nummer 27.)
Language Planning – Theory and Practice. I: Yugoslav General Linguistics. (ed. Milorad
Radovanović). Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins, 1989:301-319. (Linguistics
and Literary Studies in Eastern Europe, 26)
Jezik politike. I: Marksistička misao 1/89:253-274. (Det politiske språket)
O uzrocima jezičkih politika u Jugoslaviji. I: Naše teme 4/1988:684-691. (Bidrag til
debatten omkring Dubravko Škiljans bok Språkpolitikk)
Jezik i ćirilično pismo. I: Politika 04.02.1989. (Språk og kyrillisk alfabet)
Još jedanput o ćirilici i latinici. I: Zadužbina 8/1989:4-5. (n gang til om kyrillisk og
latinsk alfabet)
7
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
50.
51.
52.
53.
54.
55.
56.
57.
58.
59.
60.
61.
62.
63.
64.
Objašnjenje u teoriji jezičkih promena. Zagreb: SOL, 1991. (Forklaring i
sapråkendringsteorien. Omarbeidet og forkortet versjon av doktoravhandlingen under
nummer 30.)
Ko ne psuje, bolje da ga nije. I: Vreme, 02.03.1992. (En artikkel om banning)
Nepismeni, na srpskom i ćirilici. I: Vreme, 18.05.1992. (Kommentar til språkparagrafen
i Serbias nye grunnlov)
Otklon od predrasuda. I: Borba. 23.12.1993. (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok
Språkene. Novi Sad: Matica srpska, 1993. Tryky også i Rad Matice srpske 30,
1993:122-123.)
I košmar je cool. I: Nezavisni. 03.-07.06.1994. (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok
Språket fra fred til krig.)
Jezik oštriji od mača. I: Borba. 04.08.94. (Anmeldelse av Ranko Bugarskis bok Språket
fra fred til krig.)
Vreme aorista. In. Nezavisni. 08.07.1994. („Aoristtiden“ Intervju vår moderne
språkpolitikk)
Srpsko-nordijska leksikografija. I: Zadužbina 27,1994:8. (Serbisk-nordisk leksikografi)
Leksikografski priručnici za skandinaviste (1). I: Prevodilac 1992,1-4:71-86.
(Leksikografiske hjelpemidler for skandinavister)
Simbolizacija jezika i konstituisanje rastojanje. I: Božidar Jakšić (ed.): Ka jeziku mira.
Beograd: Forum za etničke odnose, 1996:63-70. /Symbolisering av språket og
avstandskonstruering)
Pisanje datuma i slični standardi. I: Jezik danas 1,1997:14-17. (Hvordan skal vi skrive
datoer og liknende standarder)
Skandinavija – jezik i granice. I: Božidar Jakšić (ed.): Granice - izazov
interkulturalnosti. Beograd: Forum za etničke odnose, 1997:245-258. (Norden – språk
og grenser)
Petnaest vekova runa. I: Svet reči 2/3, 1997:19-21. (Femnten århundrer med runer)
Govorite li skandinavski?. I: Svet reči 2/3, 1997:75-76. (Snakker de nordisk?)
Historical Linguistics in Time. I: Historiy and Perspectives of Language Study. Papers
in Honor of Ranko Bugarski (CILT 186) ed. by Olga Mišeska-Tomić & Milorad
Radovanović. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins, 2000: 43-69.
Die Sprache in der Zukunft. I: Barbara Kunzmann-Müller (Hrsg.): Die Sprachen
Südosteuropas Heute. Frankfurt/M: Peter Lang, 2000:200-208.
Srpska lingvistika između tradicionalnog i modernog. I: Lingvističke aktuelnosti, Godina
2, Broj 1. Tribina Tradicionalno i moderno u srpskoj lingvistici (1). Na:
http://main.amu.edu.pl/~sipkadan/la.htm (Serbisk språkvitenskap mellom detg
radisjonelle og det moderne)
Språk och samhälle i ex-Jugoslavien. I: Ymer 123/2003:169-178. (Jezik i društvo u
bivšoj Jugoslaviji. U časopisu Ymer Švedskog društvo za antropologiju i geografiju,
tematski broj Det bergiga Balkan – konflikternas halvö – Brdoviti Balkan – poluostrvo
sukoba)
Svenskt-Serbiskt Lexikon. Švedsko-srpski rečnik. Stockholm: Myndigheten för
skolutveckling, 2005. (Avslutende redigering av 28.500 ord )
Gradski govori. U: Govor Novog Sada, Sveska 1: Fonetske osobine. [Bymål. In:
Bymålet i Novi Sad, 1. hefte: Fonetiske egenskaper] Novi Sad: Filozofski fakultet, 2009:
31-47. (Lingvisticke sveske 8)
Stedsnavn og politisk og etnisk identitet i Serbia. In: Nytt om namn 46,2007:23-29.
Place names and identity in Serbia. In: Proceedings Names and Identities (Oslo 16th
Nov, 2007, 21th Nov, 2008). Oslo: Oslo studies in language, 2,2009. – 18 sider. (Digital
publishing)
8
65.
Prilagođeno pisanje imena iz stranih živih jezika. Skandinavski jezici. U: Pravopis
srpskoga jezika. Novi Sad: Matica srpska, 2010:222-231. [Tilleretteleggelse av
skrivemåten av navn fra levende fremmede språk. Nodiske språk]
II Litteraturvitnskap
66.
67.
68.
69.
70.
71.
72.
73.
74.
75.
76.
77.
78.
79.
80.
81.
82.
83.
84.
85.
86.
87.
88.
Savremena norveška lirika. I: Književne novine 394,1971. (Moderne norsk lyrikk)
Mitologija i pesništvo: Proroštvo proročice. I: Filološki pregled 1-4,1978:123-133.
(Mytologi og diktning: Voluspå)
Per Olov Enquist – portret pisca. I: Program za predstavu „Noć tribada”. Atelje 212,
maj 1978. (Per Olov enquist – et forfatterportrett. 5 manuskriptsider)
„Peer Gynt” juče i danas. I: Program za 12 BITEF. 1978. ( „Peeer Gynt“ i går og i dag.
9 manuskriptsider)
Hamsun na vetrometini. Beleške na marginama jedne diskusije. I: Književne novine
572,1978. (Hamsun i stormen. Notater på marginene til en debatt)
Kralj ponoći iz Novoga Sada. I: Politika 19.01.80. (Anmeldelse av en serie serbisk
triviallitteratur)
Ibzen u fioci. I: Politika. 19.01.80. (Ibsen i skuffen)
Pohodi s one strane reči i zvuka norveškoj književnosti. I: Književna kritika 5,1980:2429. (Reiser hinsides ord og lyd i norsk ltiteratur)
Per Hanson: Svaki deseti je morao da umre. I: Mostovi 42,1980:175. (Per Hansson: Hver
tiende mann måtte død. Forslag til oversettelse)
Laponska poezija danas. I: Mostovi 43,1980:1977-198. (Samisk lyrikk i dag)
O savremenoj poeziji grenlandskih Eskima. I: Mostovi 44,1980:287-288. (Om
eskimoenes moderne lyrikk)
Književnost i kriterijumi njene podele. I: Književna reč 193-194,1982. (Kriterier for
inndeling av skjønnlitteraturen)
Johan Borgen: Ja. I: Mostovi 49,1982:55-56. (Johan Borgen: Jeg. Forslag til
oversettelse)
Aksel Sandemose: Izbeglica prelazi svoj trag. I: Mostovi 49,1982:56. (Sandemose: En
flyktning krysser sitt spor. Forslag til oversettelse))
Ibsenove drame u kritici i istoriji književnosti. I: Henrik Ibsen: Četiri drame. Beograd:
Nolit 1983:7-22. (Ibsens skuespill i kritikken og litteraturhistorien. Forord)
Skandinavska književnost u Nolitovom izdanju između dva rata. I: Anali Filološkog
fakulteta 15,1983:129-134. (Nordisk litteratur i Nolits utgaver mellom verdenskrigene)
Feminologija i književnost na angloameričkom i skandinavskom području. I: Republika
11-12,1983:112-131. (Feminologi og litteratur på angloamerikansk og nordisk område)
Marksizam i književnost. I: Književnost 2-3,1984:223-225, 252-253. (Debatt omkring
Sreten Petrović (ur.): Marksizam i književnost I-II. (Marxisme og litteratur) Beograd:
Prosveta 1983.
Kako predavati književnost. Priredio Aleksandar Jovanović. I: Politika 22.09.84.
(Anmeldelse av boka Hvordan undervise i litteratur)
Edvard Hoem: Probe. I: Mostovi 61,1985:61-61. (Edvard Hoen: Prøvetid. Anmeldelse)
Mala enciklopedija Prosveta. Beograd: Prosveta 1986. (Artikler i Prosvetas Lille
Konversasjonsleksikon: nordiske litteraturer, nordiske forfattere, germansk religion,
totalt omkring 100 manuskriptsider)
Savremena finska poezija. Odabrao i priredio Osman Đikić. I: Politika 15.11.86.
(Anmeldelse av Osman Djikics bok „Moderne finsk poesi))
Per Ulov Enkvist – skica književnoga postupka. I: Program za predstavu Per Olov
Enquist: Iz života kišnih glista. Beograd: Atelje 212, sezona 1987/88. (Per Olov Enquist:
Från regnormarnas liv. En skisse av en litterær fremgangsmåte).
9
Književnost u književnosti. I: Rukovet 3/1989:387-391. (Litteratur innenfor litteraturen)
Istorija srpske i hrvatske književnosti na danskom. I: Politika 02.12.1989. (Anmeldelse
av serbiske og kroatiske forfattere i oversettelse til dansk))
91. Književnost Jugoslovena na radu u Švedskoj. I: Srpska književnost u emigraciji 19451991. Beograd: Književnost 9-10/1991:1337-1340. (Jugoslavisk innvandrerlitteratur i
Sverige)
92. Granice nacionalnog i skandinavskog u skandinavskoj književnosti. I: Anali Filološkog
fakulteta 19,1992:519-531. (Grenser mellom det nasjonale og det nordiske i nordisk
litteratur)
93. Kad prvak kasni dva veka. I: Vreme, 06.04.1992. (Når nasjonalforfatteren er to århundre
forsinket)
94. Skald, Rune. I: Rečnik književnih termina. Beograd: Nolit, 1992:734, 782. (Skald og
runer i Litteraturvitnskapelig leksikon)
95. O Ljubi Zemuncu i Miloševiću. I: Vreme, 13.09.1993. (Anmeldelse av Ivan Čolovićs
bok Krigernes horehus. Beograd: XX vek, 1993.)
96. Cultural exchange. The bridge between the familiar and the unknown. I: Norwegian
Literature 1994:59-61.
97. När Öst väljer nordiskt. (Istok bira nordijske pisce) I: Expressen. 25.02.1995; Det er
berre kjærleiken att å skriva om. I: Dag og Tid. 27.04.1995. (Anmeldelse av 11 bøker
foreslått for Nordisk råds pris i 1994)
98. Henrik August Angel i Balkan. I: Henrik A. Angel: Srpske vojničke priče. Beograd:
Mladost turist, Itaka, 1995:109-116. (Henrik August Angell og Balkan)
99. Pogovor. I: Knut Hamsun: Pan. Beograd: SAGA, 1995:143-158. (Etterord til
oversettelse av Hamsuns Pan)
100. Dizajnirani bestseler. I: Osećaj gospođice Smile za sneg. Beograd: Nolit, 1997:7-20.
(Forordet til oversettelsen av Frøken Smillas fornemmelse for sne)
101. Isidorina recepcija Norveške. I: Isidorijana 3, 1997:90-103. (Sidora Sekulics resepsjon
av Norge)
102. Razumevanje Bosne. I: Danas. 03.03.1998. (Forståelsen av Bosina. Anmeldelse av
bøkene til Meša Selimović i oversettelse til norsk og svensk)
103. Hamsun på serbokroatisk. I: Even Arntzen & Nils Magne Knutsen (red.): Hamsun 2000.
8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy. Hamarøy, Hamsun-Selskapet, 20000:5779.
104. Književnost i njena istoriografija u vremenu. Beograd, 2006. (Litteraturen og dens
historiografi i tiden. Stensilert. 84 sider)
105. Mixing oratio recta and oratio obliqua – A Sign of Literacy or Orality? I: Else Mundal
og Jonas Wellendorf (eds.): Oral Art Forms and their Passage into Writing. København:
Museum Tusculanum Press, 2007:203-207.
106. Andersen na razmeđima. I: Zbornik Matice srpske za književnost i jezik 1,2007:11-25.
(H. C. Andersen ved vannskillet)
107. Tekst u vremenu : dinamika i istoriografija nordijske književnosti. Beograd:
Geopoetika, 2008. (Tekst i tiden .– 264 s.)
108. Umeće čitanja : ogledi o (književnom) tekstu. Beograd: Geopoetika, 2009. – 229 str.
(Kunsten å lese : essays om (litterære) tekster)
109. Vita brevis kao sadržinski codex rescriptus teksta Ispovesti Aurelija Augustina. U:
Ksenija Maricki Gađanski (ur.): Zbornik sa međunarodnog naučnog skupa „Antički
svet, evropska i srpska kultura“. Beograd: Društvo za antičke studije Srbije, 2009:295300. (Vita brevis av Joatein Gaarder som innholdsmessig codex rescriptus av teksten til
Aurelie Augustins Confessiones. In: Antikkens verden og serbisk og europeisk kultur)
89.
90.
III Didaktikkproblemer
10
110. Neka razmišljanja o početnim iskustvima nastave norveškog i švedskog jezika kod nas.
I: Živi jezici 1-2,1982:118-123. (Noen tanker omkring første erfaringer fra
undervisningen i norsk og svensk hos oss)
111. Cilj bez puta. I: Književna reč 231,1984. (Vei uten mål)
112. Nikola Kremzer: Osnove metodike nastave nemačkog jezika. I: Živi jezici 1-4,1984:139140. (Anmeldelse av en lærebok i tyskmetodikk)
113. Jezik i kultura u nastavi stranih jezika. I: Politika 25.06.83. (Anmeldelse av en bok om
språk og kultur i frememdspråkundervisningen)
114. Obrazovanje i stručni profil prevodilaca. I: Prevodilac 4,1984:53-56. (Utdanning og
oversetternes faglige profil)
115. Uloga nauke o prevođenju u obrazovanju prevodilaca. I: Prevođenje i nastava stranih
jezika. Beograd: Udruženje naučnih i stručnih prevodilaca Srbije/Društvo za primenjenu
lingvistiku Srbije. 1986:21-25. (Oversettingsvitenskapens rolle i utdanninga av
oversettere)
116. O smisaonosti vezivanja nastave jezika i književnosti. I: Odnos između jezika i
književnosti u istraživanju i nastavi. Beograd: Društvo za primenjenu lingvistiku
Srbije1987:49-52. (Er det meningsfullt å knytte sammen språk- og
litteraturundervisning)
117. Norsk i Jugoslavia. I: Norsk i utlandet 1987:15-16.
118. Tankar omkring realiaundervisningen. (Material utarbeidet for Samarbeidsnevnden for
sendelektorer. 25 manuskritpsider) 1987
119. Prilog diskusiji za okruglim stolom o nastavi srpskohrvatskog kao stranog jezika. I:
Nastava srpskohrvatskog jezika kao stranog. Beograd: Institut za strane jezike/Zavod za
unapređivanje vaspitanja i obrazovanja grada Beograda, 1986:181-183. (Bidrag tild
ebatten omkring undervisningen i serbisk som fremmedspråk=
120. Tehnika učenja. Kratak kompendijum za studente skandinavistike. Beograd: Filološki
fakultet, 1988. (Læreteknikk. Kort kompendium for nordiskstudenter. Stensilert. 24
sider)
121. Studije skandinavistike u svetu i u Beogradu. I: Glossa 2-3,1996:47-57.
(Undervisningen i nordistikk i verden og hos oss)
122. Internasjonalisering og Høgskolen i Oslo. I: Høgskoleliv i Pilestredet – om Grotid og
tids-Cleme(t). Oslo: Høgskolen i Oslo, 2004:44-49.
123. Scandinavian Studies in Serbia: Challenges and Response. U: IV Švedsko-srpski
simpozijumu „Stokholm-Beograd : Održivi razvoj i uloga humanističkih nauka“.
Beograd: SANU; Stockholm: Kungliga Vitterhets- Historie- och Antikvitetsakademin,
2009:103-113.
IV Oversettingsvitenskap
124. Starine koje žive. I: Politika 09.09.76. (Anmeldelse av oversettelsen av „Despot Stefana
Lazarevićs liv” av Konstantin Filosof til dansk)
125. Prva nastava prevođenja u Srbiji. I: Mostovi 40,1979:348-349. (Første
oversetterutdanning i Serbia)
126. Pesme Vaska Pope na norveškom. I: Politika 01.02.79. (Vasko Popas dik på norsk)
127. Jezik posrednik kao stilski i semantički filtar u procesu prevođenja. I: Prevodna
književnost 1979. Beograd: Udruženje književnih prevodilaca Srbije 1980:55-59.
(Mellomoversettelsens språk som stilistisk og semantisk filter i oversettingsprosessen)
128. Kad se mi mrtvi probudimo. Razmišljanja na marginama jednoga prevoda. I: Pozorište
5-6,1980:467-471. (Når vi døde vaagner. Tanker på marginene til en oversettelse.
Bearbeidet versjona av teksten under nummer 126.)
11
129. Prva naša knjiga iz teorije prevođenja. I: Mostovi 43,1980:239-242. (Anmeldelse av
Vladimir Ivir: Oversettingsteori og oversettingsteknikk. Vår første bok i
oversettingsteori)
130. Teorija i poetika prevođenja. Priredio Ljubiša Rajić. Beograd: Prosveta 1981.
(Oversettingens teori og poetikk. Redigert av Ljubisa Rajic. – 286 sider)
131. Werner Koller: Einführung in die Übersetzungswissenschaft. Heidelberg: Quelle und
Meyer 1979. I: Mostovi 45,1981. (Anmeldelse)
132. O prevođenju sa prevoda. I: Teorija i poetika prevođenja. Beograd: Prosveta 1981:201218. (Om oversettelse fra oversettelse)
133. Jezički kolorit Andrićevog dela u prevodu na skandinavske jezike. I: Delo Ive Andrića u
kontekstu evropske književnosti i kulture. Beograd: Zadužbina Ive Andrića 1981:885889. (Ivo Andrics språklige koloritt i oversettelse til nordiske språk)
134. Teorija prevođenja i književni žanrovi. I: Književne novine 638,1981. (Bidrag til
debatten om oversettingsteori og litterære genrer)
135. Srednjoškolsko obrazovanje prevodilaca samo osnova za univerzitet. I: Prevodilac,
3/83:102-103. (Oversetterutdanning i videregående skole bare forberedelse til
universitetet)
136. Miodrag Sibinović: O prevođenju. I: Politika 11.02.84. (Anmeldelse av en bok om
oversetting)
137. Notre premièr livre sur la théori de la traduction. I: Mostovi 70,1987:172-176.
(Oversettelse av teksten i nummer 43,1980.)
138. Portreti prevodilaca: Stjepan Pištignjat. I: Prevodilac 3,1987:60-62. (En
oversetterportrett)
139. Istorija i poetika prevoda. Razgovor o knjizi Save Babića Kako smo prevodili Petefija. I:
Kultura 76-77, 1987:200-204. Preštampano I: Povodzivi. Drugi o Savi Babiću. Beograd:
Čigoja štampa, 2004:56-59. (Bidrag til debatten omkring en bok om ovesetting. Trykt i
to forskjellige utgaver)
140. Nemušti razgovor sa narodom. I: Politika ekspres, 22.10.88. (En avisartikkel om
oversetting)
141. Još jedanput o takozvanoj lingvističkoj teoriji prevođenja. I: Književno prevođenje:
teorija i istorija. Zbornik radova. Požarevac: Institut za književnost i umetnost,
Braničevo, Književna zajednica Novog Sada, 1989:17-24. (En gang til om den såkalte
lingvistiske oversettngsteorien)
142. Preduslovi prevođenja sa skandinavskih jezika na jugoslovenske jezika i obratno. I:
Mostovi 1,77/1989:48-58. Isto I: Mirko Rumac (ed): Jugoslavensko-švedski prevodilački
dani. Zagreb: Nacionalna i sveučilišna biblioteka / Svenska institutet, 1990:86-111.
(Betngelsene for overssetting fra nordiske språk til serbokroatisk og vice versa)
143. Švedsko-jugoslovenski prevodilački dani. I: Mostovi 4,76/1988:370-372. (Anmeldelse
av svensk-jugoslaviske oversetterdager)
144. Prilog diskusiji na temu „Mesto književnog prevoda u nauci o prevođenju”. I: Mostovi
3,79/1989:198-201, 207-208. (Bidrag til debatten om Den litterære oversettelsens plass i
oversettingsvitenskapen)
145. Odgovor na anketu „Kakav Vam problem postavlja tekst koji trenutno prevodite?”. I:
Mostovi 91,1992:248-250. (Svar på spørsmål om hvilke oversettingsproblemer jeg ser i
teksten som jeg arbeider med akkurat nå)
146. „Derviš i smrt” na norveškom. I: Borba, 28.01.93. (Anmeldelse av romanen Dervisjen
og døden i oversettelse til norsk)
147. Andrić opet među Dancima. I: Borba. 07.10.1993. (Anmeldelse av oversettlsen av
Broen over Drina til dansk)
148. Aristeion ili prevodilačka diplomatija. I: Mostovi 107-108,1996:103-109. (Prisen
Aristeion eller oversetterdiplomati)
12
149. Prilog diskusiji na temu „Prevodioci o sebi i društvu”. Mostovi 97,1994:91-101. )Bidrag
til debatten om oversetterne om seg selv og samfunnet)
150. Skandinavska književnost u prevodu na srpskohrvatski. I: Prevodna književnost.
Zbornik radova XXIII-XXVI beogradskih prevodilačkih susreta 1997-2001. Beograd:
Udruženje književnih prevodilaca Srbije, 2002: 228-248. (Nordisk litteratur i
oversettelse til serbokroatisk)
V Nordisk kultur
151. Norge 40 år etter. I: Samtiden 3/2003:90-97.
152. Kollektiv dårskap har også sin pris. I: Forskerforum 3,2004:24-25. (Anmeldelse av
Ottar Borx: Vår kollektive dårskap. Oslo: Pax: Pax, 2003
153. Clemetiseringa av skulen. I: Syn og Segn 2,2005:96-104.
154. Programi skandinavskih socijaldemokratskih partija. I: Programski identiteti
socijaldemokratskih partija. Beograd: sdklub ; Friedrich Ebert Stiftung, 2005:65-83.
(De nordiske sosialdemokratiske partiers programdokumenter)
155. Nasjonen i et flerkulturelt perspektiv. I: Thor Ola Engen, Lars Anders Kulbrandstad,
Eva-Marie Syversen (red.): Monokultur og multikultur. Nasjonsbyggende diskurser
1905-2005. Vallset: Oplandske Bokforlag, 2006:45-71.
156. Realije i interkulturno opštenje (Realiaundervisningen og interkulturell kommunikasjon.
Srtensilert. 80 sider)
157. Gesta Danorum, skandinavski latinitet i istorija ideja. I: Antika i savremeni svet. Zbornik
radova. Beograd: Društvo za antičke studije ; Arhiv Srema, 2007:289-307. (Gesta
Danorum, nordisk latinitet og idehistorie)
158. Skandinavija u antičkom obzorju. I: Evropske ideje, antička civilizacija i srpska kultura.
Zbornik radova. Beograd: Društvo za antičke studije ; Službeni glasnik, 2008:334-364.
(Norden i antikkens perspektiv)
159. Identity in the North : Between the Historical-Political, Romantic-Ethnical and
Postmodern Individual. U: Slobodan Grubačić & Dalibor Soldatić (ur.): Language,
Literature, Culture, Identity. Beograd: Filološki fakultet, 2009:255-274. (Skal publiseres
også i: Goranka Antunović (ed.): Glimpses of the North: Discovering Scandinavia and
Scandinavian Studies, Zagreb: Ff-press, 2010.
Motatt fior trykking
160. Vetenskaplig historisk sanning, populär historisk sanning och realpolitik. U: Glömskan –
värd att minnas. Göteborg: Kungl. Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg,
2011. (18 sider)
VI Bibliografier
161. Skandinavske književnosti u prevodu na srpskohrvatski jezik. I. Monografije. Građa za
bibliografiju. Ljubiša Rajić i saradnici. Beograd: Mrlješ, 1997. (Nordisk litteratur i
oversettelse til serbokroatisk. – 91 s.)
162. Skandinavska knjiga u prevodu na srpskohrvatski jezik : građa za bibliografiju. 1,
Monografije i brošure. Beograd: Narodna biblioteka Srbije ; Službeni glasnik, 2008.
(Nordisk litteratur i oversettelse til serbokroatisk : materialer til bibliografi. 1.
Monografiske verk og brosjyrer. – 137 s.)
VII Publikasjoner innenfor andre forskningsområder
163. Tragovima istine. I: Politika 23.09.76. (Anmeldelse av Per Hanson: Oktober 1941)
13
164. Neimar razumevanja. „Kulturni život na Balkanu” profesora Arnea Galisa. I: Politika
03.02.769 (Anmeldelse av Arne Gallis: Kulturlivet på Balkan)
165. Među mlinskim kamenovima. I: Politika 07.06.79. (Anmeldelse av Sigurd Evensmo: Ut
i kulda.)
166. Iz putne torbe. I: Borba 11.12.82. (Anmeldelse av Đoko Stojičić: Dnevnik iz Norveške –
Dagboken fra Norge)
167. Nils Kristian Sundby: Om normer. Oslo 1978. I: NIN 16.11.86. (Forslag til oversettelse)
168. Gunnar
Handal,
Lars-Gunnar
Holmström,
Ole
B.
Thomsen
(eds):
Universitetsundervisning: Problem, empiri, teori. Lund: Studentlitteratur, 1973. (Forslag
til oversettelse) I: NIN, 26.04.87.
169. Jugosloveni u Švedskoj ili jugošvedi? I: Sociologija, XXXIV, 3/1992:467-473.
(Anmeldelse av fem bøker om jugoslaviske innvandrere i Sverige)
170. Farvel til Jugoslavien. I: International Horisont 1992,3:21-22. (Anmeldelse av en bok
om krigen i Jugoslavia)
171. Et godt opslagsværk. I: International horisont 1992,4:23-24 (Anmeldelse av Nye mål i
en ny verden om Sosijalistisk internasjonale)
172. Nye mål i en ny verden. U. Sociologija, XXXIV, 4/1992:631-634. (Utvidet anmeldelse
av boka under 169.)
173. Preduslovi mišljenja. I: Borba. 19.08.1993. (Anmeldelse av Anton Hügl, Paul Lübcke
(Hg.): Philosophie im 20 Jahrhundert 1-2. Reinbeck bei Hamburg: Rowohlt, 1993;
Philosophielexikon. Reinbeck bei Hamburg: Rowohlt, 1991.)
174. Putevi civilnog društva. I: Borba. 08.09.1994. (Anmeldelse av boken Branka Petrović &
Žarko Paunovića Nevladine organizacije u SR Jugoslaviji – NGO-er i
Forbundsrepublikken Jugoslavia)
175. Historia för röksalongen. I: Göteborgs-Posten. 03.10.1994. (Anmeldelse av Arvid
Fredborg Serber og kroater i historien. Atlantis, 1994.)
176. Neofolk. I: Gledišta, 1995:181-184. (Anmeldelse av Milena Dragićević-Šešić Neofolk
kultura. Sremski Karlovci, Novi Sad: Izdavačka knjižarnica Zorana Stojanovića, 1994. –
Neofolkkultur)
177. Lovar mykje, gjev lite. I: Dag og Tid. 02.12.1999. (Anmeldelse av Hans-Wilhelm
Steinfeld Solsikkene på Balkan. Oslo: Cappelen, 1999)
178. Vad var det egentligen som hände i Östeuropa? I: GöteborgsPosten. 10.07.2000.
(Anmeldelse av Timoty Garton Ash: Modern History i svensk oversettelse)
179. Tiranija trenutka. I: Međunarodni forum, jul-avgust 2004:53-54. (Anmeldelse av
Thomas Hylland Eriksen: Øyeblikkets tyranni)
Utdannings- og forskningsproblematikk
180. Obdareni napred - ali kuda? I: Prevodilac 3,1987:5-11. (Om arbeid med særlig begavet
ungdom)
181. Reagovanja: Beleške uz uvodnik iz prošloga broja. I: Prevodilac 3,1987:54-59.
(Omkring utdanning av oversettere og tolker)
182. Reforme i istraživanja obrazovanja. I: Prevodilac 4,1987:5-11. (Om utdanningsreformer
og utdanningsfoskning)
183. O smislu ovakvih savetovanja. I: Nauka, obrazovanje i udruženi rad. Beograd: Centar za
marksizam Univerziteta u Beogradu, Ekonomski fakultet 1987:128-131. (Om
universitetsreformer)
184. Potreba izmena u načinu organizovanja bibliotečke delatnosti. I: Problemi korišćenja
naučne literature. Beograd: Centar za marksizam Univerziteta u Beogradu 1985:21-24.
(Om nødvendigheten av å endre biblioteksvirksomhetens organsasjonsform)
185. Budućnost u tesnim klupama. I: Borba 08.11.1989. (Om skoleutdanning)
14
186. Mellom marked og ideologi. I: NFF Nytt 4,1991:7-9.
187. Univerzitet umire spavajući. I: Borba 3.-4.08.1991. (Universitetet dør mens det sover)
188. Gordana Zindović-Vukadinović (ur.): Obrazovanje za budućnost. Kakvo nam je
obrazovanje potrebno. Beograd: Pedagoško društvo Srbije, 1994:135-136, 156. (Bidrag
til debatten om utdanning for framtida)
189. Mellom marked og ideologi. I: NFF Nytt 4,1991:7-9.
190. Disciplinovanje univerziteta. I: Reč 46,1998:147-157. (Disiplinering av universitetet)
191. Univerzitet i kvalitet. I: Reč 49,1998:127-140. (Universitet og kvalitet)
192. Univerzitet i društvo. I: Nova srpska politička misao. Posebno izdanje Univerzitet u
Srbiji. 1,1998:29-47 (Universitet og samfunnet)
193. The Case of the Faculty of Philology – From Conceptual Crisis to Collapse. I:
Sociologija 4,1998:549-560.
194. Forskningsetikk. I: Forskerforum 6/2003:23-24. (Anmeldelse av Forskningsetikk. Oslo:
Gyldendal Akademiks, 2003. In. Naučni forum)
195. Forsking i Serbia: Hard kamp om reformer. I: Apollon. Forskningsmagasin for
Universitetet i Oslo 2/2003:37-39.
196. Konsensus oko reforme. I: Aljoša Mimica, Zoran Grac (ur.): Visoko obrazovanje u
Srbiji na putu ka Evropi četiri godine kasnije. Beograd: Alternativna akademska
obrazovna mreža, 2005:396-399. (Konsensus omkring universitetsreformen)
197. Strana književnost u fondu školske biblioteke. U: Kreativne radionice u školskoj
biblioteci. Beograd: Filološki fakultet, 2011:85-92. (Fremmedlitteraturen i
skolebibliteket)
Samfunnsvitenskapelige artikler
198. Skandinavci i Avnoj. I: NIN 07.09.86. (Bidag i debatten om Jugoslavisk
konversasjonsleksikon)
199. Crkva i država danas i kod nas. I: Marksistička misao 3-4/1989:156-161. (Kirke og stat
hos oss i dag)
200. Švedski model i zablude. I: Borba 5-6.05.1990. (Misforståelser omkring den svenske
modellen)
201. Etnocentrizam i stereotipi. I: Borba. 04.11.1993. (Etnosentrisme og stereotyper)
202. Fortidens speilbilde. I: Nasjonalismens Janusansikt. Oslo: Svenskhemmet Voksenåsen,
1994:27-38. (Forkortet versjon „Nasjonalismens Janusansikt“ i Ny Tid. 17.06.1994,
24.06.1994.)
203. Serbien som aktör. I: Sören Sommelius m. fl: Krig mot fred i före detta Jugoslavien.
Stockholm: Carlssons, 1994: 131-149.
204. Om orsakerna till att fredsrörelsen inte slagit djupare rot i Serbien. I: Pangea 1,1995:1621.
205. Poslovna kultura. I: Dijalog, Pilot broj, jesen-zima 1995, pp. 34-38. (Forretningskultur)
206. Manipulacija. I: Zbornik Credibel škole. Beograd: Tersit – Credibel škola, 1995:143152. (Om manipulasjon)
207. Posledice monološke škole. I: Dijalog 1996:34-38. (Den monologiske skolens
konsekvenser)
208. Krig och mentalitetsförändringar. I: Neven Milivojevic et al. (eds): Bortom kriget.
Stockholm: Carlssons, 1996:71-78.
209. Razumevanje drugog i samorazumevanje kao put ka trpeljivosti. I: Božidar Jakšić (ed.):
Interkulturalnost i tolerancija. Beograd: Republika : Biblioteka XX vek, 1999:319-328.
(Å forstå andre og selvforståelse)
210. Ljubisa Rajic og Thomas Hylland Eriksen: Mellom barken og veden. Samtaler i
Samtiden. I: Samtiden 4,1999:26-35. (Intervju)
15
211. O pisanju recenzija, prikaza i kritika. I: Rukovet 1/1990:824-827. (Hvordan bør
anmeldelser og sakkyndige uttalelser skrives)
212. Interkulturno opštenje između računa i uživljavanja. I: Božidar Jakšić (ed.):
Interkulturalnost versus rasizam i ksenofobija. Beograd: Forum za etničke odnose,
1997:57-69. (Interkulturell kommunikasjon mellom interesser og innlevelse)
213. Serbia etter intervensjonen. I: PACEM 1:3,2000:83-95.
214. Luftkampen sett og vurdert fra Beograd. Trondheim: Luftkrigsskolen, 2000.
(Luftkrigsskolens skriftserie.Volum nr. 4)
215. Fundamentalisme og dens alternativer. I: Samtiden 1/2001:8597.
216. NATO Intervention from a Civilian Perspective. I: Reconceptualizing Europe: From the
Holocaust to Beyond the National State. Uppsala: Department of East European Studies,
2002:25-35.
217. Fundamentalizam – cilj ili sredstvo? I: Religijski dijalog : drama razumevanja. Beograd:
Centar za istraživanje religije Beogradske otvorene škole, 2003:33-58.
(Fundamentalisme – mål eller midddel?)
218. Da li je srpska politička i društvena elita dorasla zahtevima demokratskog preobražaja u
Srbiji. I: Zoran Stokić (ur.): Stagnacija demokratskih reformi u Srbiji : zbornik
diskusija. Beograd: Alternativna akademska obrazovna mreža, 2003:139-145, prilozi u
diskusiji na stranama 151-152, 153-154, 158, 164-167. (Bidrag til debatten om den
serbiske politiske og sosiale elitens er voksen nok til å takle utviklingsproblemer)
219. Preduslovi rasprave o identitetu. I: Identitet kao osnova tradicije. Beograd: Evropski
pokret Srbija ; Friedrich Ebert Stiftung, 2004:11-19. (Forutsetnigene for debatten om
identitet)
220. Crkva, obrazovanje i fundamentalistički pokreti. I: Crkva, društvo i država. Beograd:
sdklub ; Friedrich Ebert Stiftung, 2005:17-26. (Kirken, utdanninga og
fundamentalistiske bevegelser) Det samme i: Staša Zajović (ur.): Preteći znaci
fundamentalizma: feministički odgovori. Beograd: Žene u crnom, 2006:67-76.
Tekster levert til trykking
221. Ideologija i praksa u političkom delovanju Zorana Đinđića. I: Političke ideje Zorana
Đinđića. Beograd: Istraživačko-izdavački centar demokratske stranke, 2008: (Ideologi
og praksis i Zoran Djindjics politiske virke. 12 manuskriptsider).
VIII Informasjoner og tekstsamlinger for studenter (utvalg)
Allmenne informasjoner
222. Informator za studente Grupe za skandinavistiku za upisane 2006-2007. 51 s.
(Informasjonshefte for studenter fra og med skoleåret 2006/2007)
Nordiske språk
223.
224.
225.
226.
227.
228.
Skandinavski jezici I: Fonologija skandinavskih jezika 432 s. (Fonologi)
Skandinavski jezici I: Grafemika skandinavskih jezik 121 s. (Grafemikk)
Skandinavski jezici II (Važio do školske 2003-04.) 600 s. (Nordiske språk II)
Skandinavski jezici IV: Opšti deo 600 s. (Nordiske språk IV)
Skandinavski jezici IV: Istorija jezika 810 s. (Nordiske språk IV: Språkhistorie)
Skandinavski jezici IV: Savremena istorija jezika sa planiranjem jezika 727 s. (Nordiske
språk IV: Moderne språkhistorie med språkplanlegging)
229. Skandinavski jezici IV: Dijalektologija 644 s. (Nordiske språk IV: Dialektologi)
16
230. Skandinavski jezici IV: Socijalno raslojavanje jezika 538 s. (Nordiske språk IV: Sosial
språkspaltning)
231. Skandinavski jezici IV: Jezički kontakti 500 s. (Nordiske språk IV: Språkkontakter)
232. Skandinavski jezici IV: Antroponomi 362 s. (Nordiske språk IV: Antroponymer)
233. Skandinavski jezici IV: Toponimi 325 s. (Nordiske språk IV: Toponymer)
234. Skandinavski jezici IV: Teorija i praksa prevođenja 710 s. (Nordiske språk IV:
Oversettingsteori og -praksis)
235. Skandinavski jezici IV: Međusobno razumevanje 402 s. (Nordiske språk IV: Gjensidig
forståelse)
236. Skandinavski jezici IV: Leksikografija 566 s. (Nordiske språk IV: Leksikografi)
237. Skandinavski jezici IV: Savremeni islandski jezik 336 s. (Nordiske språk IV: Moderne
islandsk)
238. Skandinavski jezici IV: Norenski jezik 317 s. (Nordiske språk IV: Norrønt)
Nordisk litteratur og litteraturhistorie
239. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 1. Prevod i komentari 195 s. (Nordisk
litteratur I: Litterære tekster 1. Oversettelse og kommentar Ljubisa Rajic)
240. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 3. (Nordisk litteratur I: Litterære tekster
3)
241. Skandinavske književnosti I. Književni tekstovi 4. Usmena nordijska književnost. Prevod
i komentari Ljubiša Rajić. (Nordisk litteratur I: Litterære tekster 4. Folkediktning.
Oversettelse og kommentar Ljubisa Rajic)
242. Skandinavske književnosti II. Primarna literatura: Prevedeni tekstovi (Nordisk litteratur
II: Primærelitteratur, originaltekster)
243. Skandinavske književnosti II. Primarna literatura: Originalni tekstovi (Nordisk litteratur
II: Primærelitteratur, originaltekster)
244. Skandinavske književnosti III. Primarna literatura: Originalni tekstovi 1 (Nordisk
litteratur III: Primærelitteratur, originaltekster 1)
245. Skandinavske književnosti III. Primarna literatura: Originalni tekstovi 2 (Nordisk
litteratur III: Primærelitteratur, originaltekster 2)
246. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 1: Kratki tekstovi (Nordisk litteratur
IV: Primærelitteratur 1, Korte tekster)
247. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 2: Danski i norveški roman (Nordisk
litteratur IV: Primærelitteratur 2, Danske og norske romaner)
248. Skandinavske književnosti IV. Primarna literatura 3: Švedski roman (Nordisk litteratur
IV: Primærelitteratur 3, Svenske romaner)
249. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Starovekovna književnost 684 s.
(Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Oldtidens litteratur)
250. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Srednjovekovna književnost 644 s.
(Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Middelalderlitteraturen)
251. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Usmena književnost – Poezija 599
s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Folkediktning - Viser)
252. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Usmena književnost – Proza 593
s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Folkediktning - Prosa)
253. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Romantizam 760 s. (Nordisk
litteratur IV: Sekundærlitteratur, Romantisme)
254. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Realizam i naturalizam 300 s.
(Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Realismen og anturalismen)
255. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književnost neoromantizma 216 s.
(Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, 1890-talls litteraturen)
17
256. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književni sistem 982 s. (Nordisk
litteratur IV: Sekundærlitteratur, Det litterære systemet)
257. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Čitanje i recepcija 913 s. (Nordisk
litteratur IV: Sekundærlitteratur, Lesing og resepsjon)
258. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Trivijalna i popularna književnost
660 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Trivial- og populærlitteraturen)
259. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Književnost za decu i omladinu
1400 s. (Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Barne- og ungdomslitteraturen)
260. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Žensko pismo 539 s. (Nordisk
litteratur IV: Sekundærlitteratur, Kvinnelitteraturen)
261. Skandinavske književnosti IV. Sekundarna literatura: Prevođenje književnosti 930 s.
(Nordisk litteratur IV: Sekundærlitteratur, Skjønnlitterær oversettelse)
Nordisk kulturhistorie
262. Skandinavska kultura I. Osnovni deo: Stari i srednji vek – 476 s. (Nordisk kulturhistorie
I. Grunndelen: Oldtiden og middelalderen)
263. Skandinavska kultura II: Osnovni deo: 19. vek – 464 s. (Nordisk kulturhistorie II.
Grunndelen: Det 19. århundredet)
264. Skandinavska kultura III: Osnovni deo: 1900-1950 – 340 s. (Nordisk kulturhistorie I.
Grunndelen: 1900-1950 århundredet)
265. Skandinavska kultura IV: Osnovni deo: 1950- – 264 s. (Nordisk kulturhistorie I.
Grunndelen: 1950-)
Moderne norsk og svensk
266. Savremeni norveški jezik II-III: Danski i švedski jezik za Norvežane (Moderne norsk
språk II og III: Moderne dansk og svensk for norskstudenter)
267. Savremeni švedski jezik II-III: Danski i norveški jezik za Šveđane (Moderne svensk
språk II og III: Moderne dansk og norsk for svenskstudenter)
IX Oversettelser og gjendiktninger
268.
269.
270.
271.
272.
273.
274.
275.
276.
277.
278.
279.
Dušan Azanjac. Mellom venner. I: Dagbladet 05.09.66.
Artur Omre. Devojka iz radnje. I: Ferijalac 1966.
Fin Havrevol. Katastrofa. U saradnji sa Mihailom Stojanovićem. Radio Beograd 1966.
Georg Johanesen. Generacija. Kruševac: Bagdala 1971. (Utvalg av Georg Johannesens
dikt)
Mose Jergensen. Škola koju su osnovali učenici. Beograd: BIGZ 1977. (Mosse
Jørgensen: Fra skoleopprør til opprørsskole)
Per Hanson. Oktobar 1941. Kragujevac: Spomen park Kragujevački oktobar 1977.
Proroštvo proročice. I: Filološki pregled 1-4, 1978:133-140. (Voluspå)
Savremena norveška lirika. Novi Sad: Stražilovo 1978. (Oversettelse Ljubiša Rajić,
gjendiktning Ljubiša Rajić i Desanka Maksimović. 79 sider) (Moderne norsk lyrikk)
Laponska poezija danas. I: Mostovi 43,1980:198-202. (Samisk lyrikk i dag)
Iz savremene poezije grenlandskih eskima. I: Mostovi 44,1980:282-287. (Fra moderne
grønlandsk lyrikk)
Henrik Ibsen: Kad se mi mrtvi probudimo. Radio Sarajevo 1981. (Naar vi døde vaagner.
Oversettelse og tilretteleggelse for radiosending)
Vili Serensen. Nepoznato drvo. I: Savremena svetska priča I-II. Priredio David
Albahari. Beograd: Prosveta 1982:29-37. (Villy Sørensen: Det ukendte tre)
18
280. Paul Erum. Pacov. I: Mostovi 49,1982:46-48. (Paul Ørum: Rotten)
281. Henrik Ibsen. Lutkin dom; Rosmersholm; Kad se mi mrtvi probudimo. I: Henrik Ibsen.
Četiri drame. Beograd: Prosveta 1983:26-105, 205-347. (Henrik Ibsen: Et dukkehjem;
Rosmersholm; Naar vi døde vaagner)
282. Kurt Aspelin. Prilog teorijskom modelu marksističkog poimanja književnosti. I: Sreten
Petrović (ed). Marksizam i književnost I-II. Beograd: Prosveta 1983:II.239-245. (Kurt
Aspelins artikkelm om marxistisk litteraturtolkning)
283. Edvard Hoem. Pisac, partija i književnost. I: Sreten Petrović (ed). Marksizam i
književnost I-II. Beograd: Prosveta 1983:II.325-332. (Forfattaren, partiet og litteraturen)
284. Edit Sedergran: Dan zamiče; Rudolf Nielsen: Suparnik; Tove Ditlevsen: Večito troje. I:
Svih vremena dar… 200 antologijskioh pesama svetske ljubavne poezije. Beograd:
Vajat, 1984:150-151, 170, 191-192. (Tre nordiske dikt)
285. Svava Jakobsdoutir. Zabava kraj zida od kamena. I: Mostovi 61,1985:21-25. (Svava
Jakobsdottir: Við grjótveggr)
286. Laš Nuren. Demoni. (Drama. Atelje 212, sezona 86/87. 191 sider. (Lars Norén:
Demoner)
287. Gordan Mihić. Karriär. Beograd: Atelje 212, 1986. (Drama. 64 sider)
288. Fleming Hemersam: Folklor radnika i folklor radničkog pokreta. I: Kultura :131-144.
(Workerlore and labourlore)
289. Savremena danska novela. I: Mostovi 1986/68:286-311. (Moderne danske noveller)
290. Per Olov Enquist: Iz života kišnih glista. Atelje 212, premijera sezona 1987/88.) 78
sider. (Från regnormarnas liv)
291. Turbjern Egner: Karijus i Baktus. I: Mostovi 2,78/1989:138-143.
292. Gerd Brantenberg: Direktica Strog i njena porodica. I: Književna reč 367-368,1991:16.
(Et utdrag fra Egalias døtre)
293. Klaus Rifbjerg: Gladni paraziti. I: Književne novine 790/1990:14; Mariane Larsen: Ima
mnogo jezika I: Književne novine 791/1990:11 (To danske dikt)
294. Nils Gredeby: Preobražaj. Pozorište Boško Buha (Metamorfose. 23 sider)
295. Željko Vuković: Mordet på Sarajevo. Oslo: Cappelen, 1993.
296. Iz stare skandinavske književnosti. I: Mostovi 98,1994:211-244. (Fra nordisk
middelalderdiktning)
297. Hal Kok: Šta je demokratija? Beograd: Beogradski krug, 1994. (Hal Kock: Hvad er
demokrati?)
298. Reč ili mač. I: Borba. 18.08.1994. (Et kapittel fra bok under nummer 248.)
299. Henrik A. Angel: Srpske vojničke priče. Beograd: Mladost turist, Itaka, 1995. (Naar et
lidet Folk kæmper for Friheden. Serbiske soldatfortællinger, 107 s.)
300. Turbjern Egner: Karijus i Baktus. Beograd: Saga, 1995.
301. Knut Hamsun: Pan. Beograd: SAGA, 1995.
302. Ingmar Bergman: Slike. Novi Sad: Prometej; Beograd: Jugoslovenska kinoteka, 1996.
(Bilder, 340 sider. (Deler trykket i Savremenik 9/10/11,1993:51-54 i Književne novine,
905, 906, 907, 908 za 1995)
303. Justejn Gorder: Sofijin svet. Roman o istoriji filozofije. Beograd: Centar za geopoetiku,
1996. (Sofies verden, 510 s.)
304. Henrik A. Angel: „Nečuvene surovosti” srpskih vojnika. I: Ratomir Rale Damjanović,
Novo Tomić, Sanja Ćosić: Serbia : srpski narod, srpska zemlja, srpska duhovnost u
delima stranih autora. Beograd: Itaka, 1996:447-448; Henrik A. Angel: Srpska jabuka.
Ibidem, pp 215-216; Per Hanson: Kragujevac, Ibidem, pp 308-314; Arnljot Egen:
Kragujevac. Ibidem, pp 314-315; Karl Frederik Pric: Ibidem, pp 399-399. (Deler av bok
under nummer 250)
305. Hans Kristijan Andersen: Dnevnici 1825-1875. II 1836-1844. I: Sv. Dunav 2, 1997.1014. (Deler av H. C. Andersen dagbøker)
19
306. Justejn Gorder: Vita brevis. Beograd: Centar za geopoetiku, 1997. (Jostein Gaarder: Vita
brevis)
307. Justejn Gorder: Misterija pasijansa. Beograd: Geopoetika, 1998. (Jostein Gaarder:
Kabalmysteriet)
308. Justejn Gorder: U jednom ogledalu, u jednoj zagonetki. Beograd: Fidelis, 1998. (Jostein
Gaarder: I et speil, i en gåte)
309. Ludvig Holberg: Erasmus Montanus. (1999, stensilert, med noteapparat)
310. Renaug Kleiva: Seti se da pomaziš mačku. Beograd: SAGA T.S.T., 2000. (Rønnaug
Kleiva: Ikkje gløym i stryke katten)
311. Biljana Srbljanović: Beogradtrilogien. Oslo: Det norske teatret, 2001.
312. Bjørnar Olsen: Od predmeta do teksta. Teorijske perspektive arheoloških istraživanja.
Beograd: Geopoetika, 2002. (Bjørnar Olsen: Fra ting til tekst)
313. Justejn Gorder: Maja. Beograd: Geopoetika, 2002. (Jostein Gaarder: Maya)
314. Justejn Gorder: Kći direktora cirkusa. Beograd: Geopoetika, 2002. (Jostein Gaarder:
Sirkusdirektørens datter)
315. Tomas Hilan Eriksen: Tiranija trenutka. Beograd: Biblioteka XX vek, 2003. (Th. H.
Eriksen: Øyeblikkets tyranni)
316. Toni Liversejdž: Ženski likovi u delu Ive Andrića. I: Sveske Zadužbine Ive Andrića
22,2005:383-440. (Tony Liversage: Kvindelige skikkelser i Ivo Andrics værk)
317. Laponska poezija. Uvodna beleška i prepev Ljubiša Rajić. Književni list 45/2006:11.
(Samisk lyrikk)
318. Laš F. H. Svensen: Filozofija straha. Beograd: Geopoetika, 2008. (Lars. F. H. Svensen:
Frykt)
319. Justejn Gorder: Zamak u Pirinejima. Beograd: Geopetika, 2009. (Jostein Gaarder:
Slottet i Pyrineene)
320. Rune Ottosen, Arngeir Berg: Sa srcem u vratima. Prilog istoriji nu’nika. Beograd:
Evoluta: 2012. (Med hjerte i døra. Et bidrag til doens historie)
X Redigering av studentenes ovdersettelser
321. Bjørg Vik: To akter for fem kvinner. Prevele Dušanka Anastasijević i Jelena Putre ;
redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Grupa za skandinavistiku, 1991.
(Mangfoldiggjort) (To akter for fem kvinner)
322. Tom Hedlund: Razumeti liriku. Prevela Jelena Avramović ; redakcija prevoda i prepeva
Ljubiša Rajić. Beograd: Grupa za skandinavistiku, 1998. (Mangfoldiggjort) (Att förstå
lyrik)
323. Ćel Askilsen: Izabrane pripovetke. SAGA T.S.T., 2000. (Kjell Aksildsens utvalgte
noveller)
324. Laš Sobi Kristensen: Skok iz mesta. Redakcija prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi
kulture, 2001. (Lars Saaby Christensens utvalgte noveller)
325. Jun Fose: Majka i dete. (Premijera Beogradsko dramsko pozorište 28.03.2002.) (Jon
Fosse: Mor og barn)
326. Dag Sulstad: Noć profesora Andsersena. Beograd: Plato, 2002. (Dag Solstad: Professor
Andersens natt)
327. Tormud Haugen: Helou i gudbaj. Beograd: Kreativni centar, 2002. (Tormod Haugen:
Hellow og goodbuy)
328. Tormud Haugen: Voleti i boleti. Beograd: Kreativni centar, 2002. (Tormod Haugen:
Hjerte og smerte)
329. Ragnar Hovland: Emil i Kafedžija. Beograd: Kreativni centar, 2002. IRagnar Hovland:
Emil og Kaffikokaren)
20
330. Erna Usland: Jahač na salamanderu. Beograd: Kreativni centar, 2002. (Erna Osland:
Salamanderryttaren)
331. Rune Belsvik: Ljubav je filmski trik. Beograd: Kreativni centar, 2002. (Rune Belsvik:
Kjærleiken er eit filmtriks)
332. Renaug Kleiva: Lizalica iz Uagadugua. Beograd: Kreativni centar, 2002. (Rønnaug
Kleiva: Kjærleik på pinne frå Ougadougu)
333. Renaug Kleiva: Lizalica iz Uagadugua. Beograd: Kreativni centar, 2003. (Rønnaug
Kleiva: Kjærleik på pinne frå Ougadougu)
334. Erlend LI: Naiv.Super. Beograd: Geopoetika, 2003. (Erlend Lo: Naiv.Super)
335. Bjerg Vik: Put u Veneciju. (Premijera Atelje 212, ) (Bjørg Vik: Reisen til Venezia)
336. Gunnar Handal: Studentska evaluacija nastave. Beograd: AAEM, 2003. (Gunnar
Handal: Studentevaluering)
337. A. I. S. Ligre: Iznenada večni. Beograd: Stubovi kulture, 2003. (A.I.S. Lygre: Plutselig
evig)
338. Bjerg Vik: Put u Veneciju. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija
prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, 2004. (Bjørg Vik: Reisen til Venezia.
I: En antologi over moderne norske skuespill)
339. Cecilie Levejd: Austrija. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija
prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, 2004. (Cecilie Løveid: Østerrike. I: En
antologi over moderne norske skuespill)
340. Jun Fose: Majka i dete. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija
prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, 2004. (Jon Fosse: Mor og barn. I: En
antologi over moderne norske skuespill)
341. Nina Valset: Nezvani gost. I: Antologija savremene norveške drame. Izbor i redakcija
prevoda Ljubiša Rajić. Beograd: Stubovi kulture, 2004. (Nina Valset: Ubuden gjest. I:
En antologi over moderne norske skuespill)
342. Henrik Ibsen: Izabrane drame I. Beograd: Geopoetika, 2004. (5 drama) (Henrik Ibsen:
Utvalgte skuespill I. Fem skuespill)
343. Knut Ćelstali: Istorija nije što je nekad bila. Beograd: Geopoetika, 2004. (Knut
Kjeldstadli: Fortiden er ikke hva den en gang var)
344. Lars Fr. Svendsen: Filozofija dosade. Beograd: Geopetika, 2004. (Lars. Fr. Svendsen:
Kjedsomhetens filosofi)
345. Lars Fr. Svendsen: Filozofija mode. Beograd: Geopetika, 2005. (Lars Fr. Svendsen:
Mote)
XI Annet
346. O naopačke događanju. Ogled iz marfologije. I: Kultura 80-81/1988:59-72. (Et essay om
Murphy’s lover)
347. Dagbok fra Beograd. Oslo: Forlaget Pax, 2000.
348. Dagbok frå Europa våren 2001. Ørsta: Nynorsk kultursentrum, 2001. (Også på
www.aasentunet.no)
349. Nokre dinarar til brød. I: Vigdis Hjort (red.): Fattigdom. Oslo: Det norske Samlaget,
2003: 90-98. Det samme i: Syn og Segn 4,2002:26-30.
Download

dr Ljubiša Rajić ordinær professor (full professorship) BIOGRAFI